Sene rettelser

Av mandag, 9. juli, 2007 Permalink

Når du sender fra seg et manuskript, så skal du i utgangspunktet være ferdig med teksten.

Den bør være ferdig skrevet, ferdig godkjent av som skal godkjenne, småfeil skal være ferdig rettet og du skal ha lest over den en siste gang, for å være sikker på at den faktisk er ferdig.

En gang i blant oppdager du imidlertid små feil, etter at du har sendt fra deg manuskriptet. Eller så kan det skje noe nytt i verden som gjør at deler av teksten må endres.

Som regel er det da bedre å sende slike endringer separat, spesielt når det bare er noen få av dem, enn å gjøre rettelsene selv og så sende hele manuskriptet på nytt.

For eksempel: I tredje avsnitt, bytt ut «En sjelden gang» med «Av og til», eller Etter setningen «Journalisten mener mye rart» i femte avsnitt, sett inn ny setning: «Det vet ikke redaktøren hva hun skal synes om.»

Grunnen til det, er at de som redigerer ofte gjør mye pirkearbeid i manuset; de formaterer, retter slurvefeil du ikke selv fanget opp og velger andre stavemåter enn du valgte, for å være i tråd med en overordnet stil.

Når de får manus på nytt, uten å vite hvilke endringer som er gjort, må de gjøre alle disse rettelsene igjen, hver gang. Det kan fort bli uforholdsmessig tidkrevende, og, etter hvert som redaktørene leser seg blind på teksten, øker sjansene for at noen av feilene slipper gjennom.

Christian K. Nordtømme

Christian er grunnlegger av Skriftlig.no og konsulentbyrået Next Page International. Han er utdannet journalist og har skrevet både frilans, fast hos Aller-gruppen, og som tekstforfatter og konsulent for reklamebyrået Papaya.
Christian K. Nordtømme

Latest posts by Christian K. Nordtømme (see all)