I forbindelse med korrekturlesning av en lærebok som skal utgis av en statlig etat, har jeg følgende grammatiske spørsmål:

Kan en brukes som ubestemt artikkel foran substantiver som bru, brygge og grind selv om forfatterne bruker endelsen -a i bestemt form?

I riksmål er vel saken grei; da heter det alltid en. Men hvordan forholder det seg i bokmålet og når utgiveren av boken er bundet av en offisiell rettskrivning?
I.J., journalist

Du spør om man kan bruke en som artikkel i ubestemt form foran substantiver som bru, brygge og grind, selv om man bruker -a som endelse i bestemt form. Svaret på spørsmålet er ja.

Dersom man bruker ei som artikkel i ubestemt form, bør man imidlertid velge -a som endelse i bestemt form; ei grind–grinden klinger ikke særlig godt. En grind–grinda går imidlertid an.

Spørsmål 2

Jeg har fått et spørsmal fra en utlending som jeg ikke kan besvare. Finnes det noen hovedregler som kan være til hjelp når man skal bestemme om et substantiv er hunkjønn, hankjønn eller intetkjønn?
E.I.

Klare regler for hvilket kjønn et substantiv tilhører, er det ikke enkelt finne. I de fleste tilfeller må man stole på sin egen språkfølelse – og det er kanskje ikke alltid så enkelt for en som ikke har norsk som morsmål*. Men det kan likevel sies mer om substantivenes kjonn.

Grammatisk kjønn er en bøyningsgruppe blant substantiver, adjektiver og pronomener som opprinnelig i visse språk uttrykte naturlig kjønn. Menn og alt man oppfattet som mannlig ble klassifisert som hankjønn. Kvinner og alt kvinnelig ble hunkjønn, mens ord som betegnet livløse ting ble intetkjønn.

Felleskjønn er oppstått senere, som en sammenslåing av hankjønn og hunkjønn, slik at man få felles bøying av for eksempel en båt–båten og en bok–boken.

I nynorsk og dialektene bruker man tre kjønn: en båt, ei bok og et hus. Det kan man gjøre i bokmål også, men her kan man også velge å bruke bare to kjønn, felleskjønn og intetkjønn: En bok, et hus. I riksmål er det dette systemet med to kjønn som benyttes.

Dette svaret er forkortet. For å lese hele svaret, besøk

Riksmålsforbundets egne nettsider.

*) Det er ikke alltid like lett for en morsmålsbruker heller, i og med at enkelte ord faktisk kan ha to eller også tre kjønn. To tilfeldige eksempler på det siste er gardin og nyre. I bokmål kan disse to ordene være både hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, altså: en/ei/et gardin og en/ei/et nyre.
Abonnere
Gi beskjed om
guest

0 Comments
"Inline" kommentarer
Se alle kommentarer