Hva House, Ikea og Hemingway kan lære deg om levende språk

For en stund siden fikk jeg et hjertesukk på epost fra Marte. Hun var frustrert over det kjedelige språket hun følte seg tvunget til å bruke som student.

Jeg ønsker ikke å skrive trauste tekster fulle av sitater, kilder og kjedelige ord. Jeg vil skrive tekster fulle av liv, som er gøy å lese. Har du noen tips til hvordan jeg kan skrive tekster med et livlig språk men allikevel akademisk?

Og selvsagt hadde jeg tips. Her er listen jeg sendte Marte, med måter å gi liv til det du skriver.

Skriv om noe spennende

Første råd høres banalt ut, men det må sies: Du skriver ikke fargerikt om noe du synes er kjedelig.

Dessverre velger du ikke alltid fritt hva du skal skriver om, men du bestemmer innfallsvinkelen din, synspunktene dine og hva du legger vekt på …

Det er alltid noe morsomt å gripe tak i, selv om du noen ganger må du snu alt på hodet for å finne det.

Beskriv bevegelse

Hvis noe beveger seg, beskriv det. Mennesker har kommet og gått, steget og falt i årtusener. Få det med.

Hvis du ikke ser noe som beveger seg, bli kreativ. Se på sykehusseriene på TV og lær av dem.

House MD, Grey’s Anatomy, ER, Chicago Hope, Scrubs… Legg merke til at scener med mye snakking ofte filmes mens skuespillerne går rundt i korridorene.

Aaron Sorkin, mannen bak TV-serien West Wing, «Facebook-filmen» The Social Network, og mye annen overraskende lite kjedelig underholdning er spesielt kjent for «Walk and Talk»-teknikken. (Og han har en god porsjon humor på det.)

Personene har ofte ikke engang noe klart mål, men bevegelsen minner publikum om at det skjer noe, og gir inntrykk av at det er noe som haster. Det skaper dramatikk. 

Hvis du ikke klarer å trekke parallellene fra skjermen til papiret, les DaVinci-koden eller noe annet av Dan Brown. Det er bevegelse hele tiden.

Har du ikke fysisk bevegelse å beskrive, bruk bevegelse i tid eller bevegelse i overført betydning. I stedet for å si «Knut Hamsun fikk sin første store suksess med romanen Sult i 1890», kan du si «Knut Hamsum kom på scenen med romanen Sult i 1890.» eller «Knut Hamsun slo gjennom med romanen Sult i 1890.»

Enda bedre er det hvis du (i motsetning til meg) klarer deg uten klisjeer. Men ikke vær redd for klisjeer og floskler, heller. Det er bare tull at du alltid skal unngå dem. De har blitt klisjeer fordi de gjør en god jobb. Det er viktigere å skape liv og bevegelse enn å unngå formuleringer som har bevist at de er effektive.

Bruk beskrivende ord

Ordene du bruker, særlig verbene, må være beskrivende: Hamsun kom på scenen, er kjedelig. Han stormet på scenen, eksploderte på scenen, slentret på scenen, snek seg på scenen. Bare vær sikker på at det du sier stemmer, og ikke ufrivillig bryter med bildet du forsøker å male.

Valg av tid

Verb har mange drepende kjedelige former: Presens, preteritum og imperativ er aktive og gode. Jeg skriver. Jeg skrev. Skriv!

Infinitiv og partisipper er kjedelige, men i blant nødvendige – ikke minst for å hindre at språket blir flatt: Å skrive. Jeg har skrevet. Skrivende.

Unngå kompliserte og sammensatte former når du kan. Kan, skal, vil, kunne, skulle, ville, og så videre. Jeg hadde kunnet skrive.

De har sine bruksområder, men … ugh! Det er kort vei derfra til svada. Hvis skulle-kunne-villet er den eneste måten å si det på, spør deg selv om du virkelig vet hva du snakker om, eller om du babler.

Bruk små ord

Det er bedre å bruke tre små ord enn ett stort. Ekspertene forstår små ord minst like godt som de forstår de store, men resten av oss forstår bare de små. Dessuten er det flaut å høre eller lese når folk bruker store ord feil, eller å måtte spørre hva et ord betyr.

Utfordringen er å bruke akkurat nok faguttrykk til å vise at du kan dine saker, og etablere troverdighet, men ikke så mye at du mister leseren. Kjenn ditt publikum, så er sjansen større for at du treffer riktig balanse.

Korte ord og korte setninger er dessuten oppskriften på god lesbarhet. Kjør teksten din gjennom Liks-beregneren vår for å måle hvordan den ligger an.

Betydningsfulle omstendigheter og detaljer

Det ligger uforholdsmessig mye god historiefortelling i å peke ut de riktige detaljene.

Hemingway mente man alltid måtte få med været når man skrev. («Remember to get the weather in your damn book – weather is very important.») Jeg tror det er av samme grunn. Det setter stemningen, som en snarvei til å vekke riktige assosiasjoner og følelser.

Noen ganger er detaljen et symbol på det du sier. En vissen busk sier mye mer enn all verdens meteorologiske rapporter.

Andre ganger er det en kontrast. En enslig, svart katt eller noen papirer som blåser i vinden får et forlatt smug til å se tommere ut.

Bruk gode metaforer og bilder

Du har noe nytt å si. Alt nytt er som noe gammelt. Uten unntak. Finn den beste sammenligningen, og bruk den for alt den er verdt.

Gode metaforer er bilder leserne dine kan bruke for å forstå hvordan alt henger sammen. Det skader heller ikke å pynte med noen ekte bilder. 

Forskjellen i lesbarhet er som forskjellen på en 8-siders monteringsanvisning fra Ikea og en 80-siders bruksanvisning fra Husqvarna.

Skriv langt – kort ned

Tillat deg selv å skrive lange beskrivelser, med masse overflødig informasjon. Gi deg selv tid til å slette det som ikke gjør jobben.

Det betyr at du må slette noen aktive verb, gode metaforer og bevegelse som du har brukt mye tid på å skrive. Det gjør ingenting. Det du skriver blir bedre av at det var med i første utkast.

Skriv for én person og gjør det personlig.

Se for deg moren din, søsteren din, sjefen din, foreleseren din. Hun sitter stille i en stol og hører på deg mens du skriver. Skriv kun for henne, med tålmodighet og omtanke, for å forklare hva du mener.

Hva du mener. Husk: De har ikke lyst til å høre det du tror de vil høre. De vil høre fra deg.

Jeg anstrenger meg for eksempel for å skrive fra meg og til deg.

Det er overraskende vanskelig, men jeg baserer det jeg skriver på egne erfaringer, opplevelser og meninger – ikke på upersonlige prinsipper. De finner du andre steder.

Dessuten forsøker jeg å skrive til deg som leser dette. Dette er ikke råd for hvem som helst, men for deg som bryr deg litt ekstra om å gjøre inntrykk på den du skriver til. Du skal ikke lese mange eposter før du skjønner at du som leser dette er i mindretall.

Gi f…

Hva er det du vil oppnå med det du skriver? En god karakter? Å lære noe? Å vise verden hvor smart du er? Terapi? Å si din mening? Vær ærlig med deg selv, og skriv for det ene målet.

Uansett hvor godt du skriver, klarer du bare ett eller to mål om gangen. Gi blanke i resten. Si det du skal si, for å oppnå det du vil, og vær forberedt på å ta konsekvensene av at det andre ikke er viktig nok for deg.

Det er helt greit om ikke alle forstår hva du forsøker å skrive, så lenge du har vært tro mot deg selv og dine egne mål.

Har du noen flere råd?

Det er mange flere måter å sprøyte liv inn i en tekst. Har du noen teknikker du pleier å bruke, del dem med oss i kommentarfeltet under.

Og hvis du kjenner noen andre du tror ville sette pris på dette innlegget, blir både de og jeg takknemlig om du deler det med dem.