Sitater gir dybde og struktur til artikler og historier, noe som kan utgjøre forskjellen mellom tørre beskrivelser og levende fortellinger. Det er imidlertid noen råd og regler man bør følge. Her er ni av dem.
- Det lønner seg sjelden å begynne med et sitat. På samme måte som du gjerne introduserer deg selv når du ringer til andre, er det en god idé å introdusere saken, gi leseren noen knagger å henge uttalelsene på, før du kaster dem ut i samtalen.
- Derimot kan det være en god idé å avslutte med et sitat. La leseren sitte igjen med en god, oppsummerende uttalelse som hun kan tygge på en stund.
- Husk at gode sitater skal røpe mer enn bare det som sies. Hensikten med å sitere er ikke alltid å formidle hva som ble sagt, men å gi et bilde av den som sa det. Det er ofte det som kommer frem mellom linjene i sitatet som er det viktigste.
- Ikke bare gjengi hele intervjuet ordrett. Det er latskap, det er kjedelig og det er altfor vanlig. Gode intervjuer inneholder mange observasjoner, funderinger, formuleringer, fakta. Mesteparten av det som blir sagt sies med kroppsspråk, tonefall, stillhet. Det må forstås ut fra situasjonen det sies i. Det må tolkes av noen som har gjort hjemmeleksene sine. Det må omformuleres av noen som legger litt stolthet i å kunne håndverket.
- La hvert sitat få sitt eget avsnitt.
- Noen liker sitatstreker, noen liker anførselstegn eller gåseøyne, noen bruker kursiv, og noen modige få velger å ikke bruke noe for å skille sitatene fra resten av teksten. Uansett hva du gjør, velg én metode og sørg for at du er komfortabel med den. Forstå hvordan den brukes og hvordan den oppfattes. Hvis du er i tvil, bruk gåseøyne.
- Vær samvittighetsfullt – ikke ondskapsfullt – korrekt i gjengivelsen av det som blir sagt.
- Vær ekstra forsiktig med tegnsettingen: Vær gjerrig med utropstegn, tankestreker og ellipser, men raus med punktum og komma.
- Husk at bindestreker er for korte til å være sitatstreker. Forsøk å bruke anførselstegn som bøyer seg i stedet for de rette.
