Det er ikke akkurat mangel på råd om hvordan man skal søke jobb i verden, men det noen ting jeg savner – både i de søknadene jeg ser og blant mange av rådene andre gir.

Nå er ikke jeg noen veldig erfaren rekrutterer, men jeg har vært med å ansette noen mennesker i mitt liv, og har sikkert lest, vurdert og forkastet rundt regnet tusen søknader – mindre enn veldig mange, men samtidig mer enn de fleste.

Ettersom jeg også vet litt om kommunikasjon og påvirkning, håper jeg at jeg kan bidra med noen gode, og ikke fullt så vanlige råd om hvordan du kan forbedre jobbsøknaden din.

Innfri minimumskravene

I min erfaring er det alltid en håndfull søknader som gjør så dårlig inntrykk at søkeren diskvalifiseres før konkurransen i det hele tatt har begynt.

Jobbsøknaden er normalt den første oppgaven arbeidsgiver ser deg løse. Hvordan du forholder deg til den oppgaven sier mye om hvilken holdning du har til arbeidet. Gjør en god jobb.

Det finnes utallige blogginnlegg om hvordan du skal formatere søknaden og CV-en, hvordan e-postadressen din må være, hvilken informasjon du skal ha med, hva slags bilder du kan ha på CV-en, og så videre. Les noen av dem. Følg rådene. Bruk dem som sjekkliste for å unngå tullete feil.

Jeg har selv skrevet innlegg som går gjennom det grunnleggende om hvordan skrive en jobbsøknad og hvordan skrive en CV.

Hvis du leser to–tre slike innlegg, og likevel velger å skrive jobbsøknaden på papir revet ut fra en notatbok, bare bruke store bokstaver, eller sette et bikinibilde på CV-en, tror jeg ikke du kan hjelpes.

Tenk på den du skriver til

En profesjonell rekrutterer vil lese søknaden din på én måte, en fagspesialist vil lese den på en annen måte, og en algoritme i en datamaskin vil behandle den på en tredje måte. Ofte er det lett å se, eller finne ut, hvem som gjør førstesortering på søknadsbunken, så det bør du ta høyde for.

For eksempel vil en rekrutterer sannsynligvis legge mest vekt på CV-en din, og i første omgang bare se om du oppfyller de viktigste kriteriene og ønskene – de vil diskvalifisere deg tidlig om du ikke gjør det. De er dessuten eksperter på å lese mellom linjene i en CV, og vil lett se om du prøver å være «lur».

Fagspesialister har mindre erfaring med å lese CV-er, men er bedre til å vurdere om du har andre kvaliteter som veier opp for at du ikke innfrir alle kriteriene. De vil lettere se andre signaler på kompetanse, som hvordan du bruker faguttrykk eller interessante observasjoner du gjør i søknadsbrevet.

En som skal jobbe med deg direkte vil nok også være mer opptatt av personlighet enn en som aldri vil treffe deg igjen etter at du er ansatt.

Søknaden handler ikke om deg

Svært mange skriver kun om seg selv. Men jobbsøknaden handler ikke om deg. Den handler om firmaet som skal ansette deg, om hva de ønsker seg hjelp med, og om hvordan du kan hjelpe dem oppnå det.

Les stillingsutlysningen nøye, og forsøk å sette fingeren på hva slags resultater arbeidsgiveren ønsker seg. Hva håper de å få igjen for de mange hundre tusen kronene de planlegger å investere i deg? (Hint: De gjør det ikke for at du skal få oppfylt en livslang drøm og ikke for at du skal få prøve å gjøre ting du aldri før har gjort.)

Oppsummere gjerne kort hva du forstår at de ser etter, og forklar hvordan du kan gi dem det.

Dette er så viktig at du bør lese det en gang til. Ofte er det bare en brøkdel av søkerne som i søknaden viser oppriktig interesse for å hjelpe arbeidsgiveren, så det er en enkel måte å skille seg ut på.

Husk hvor lite plass du har

Å skrive søknad er en øvelse i å si mest mulig på minst mulig plass.

Den vanlige, formelle innledningen er en tragedie i så måte.

Jeg viser til annonse på Finn.no, der dere etterlyser ny administrasjonssekretær, og tillater meg å søke på stillingen.

Skriver du noe slik, har du kastet bort et helt avsnitt på å påpeke den mest innlysende informasjonen du kan.

Hvis du ikke tør være altfor kreativ med innledningen, bruk i det minste plassen til å vise at du forstår hva arbeidsgiver ønsker seg. For eksempel noe slik:

Jeg ser på Finn.no at dere etterlyser en som kan gjøre daglig økonomi- og administrasjonsarbeid, ta hånd om småjobber, og hjelpe daglig leder få en smidig arbeidsdag.

Det tar en smule mer plass, men røper umiddelbart at du forstår bedre enn de fleste hva jobben egentlig går ut på.

Pass også på at du kun tar med informasjon som både er relevant og som du tror vil hjelpe deg å skille deg ut. All informasjonen du inkluderer må gjøre seg fortjent til plassen på søknaden.

Hvis du for eksempel søker jobb som saksbehandler i et forsikringsselskap er det neppe relevant at du behersker Photoshop. Og hvis du søker jobb som designer i et reklamebyrå er det høyst relevant, men på ingen måte uvanlig.

Hvis du derimot søker jobb som sekretær, og en viktig del av stillingen er å produsere innhold til nettsiden og sosiale medier, kan en bisetning om Photoshop-kunnskapene dine være det som får deg inn på intervju.

Den beste måten å skryte på

Det er én sosialt akseptabel måte å skryte på i Norge: Henvise til resultater du har oppnådd, utmerkelser du har mottatt, og ansvar du har fått – med en stor dose ydmykhet.

Vis takknemlighet for at du har fått de mulighetene du har fått, del æren for resultatene med andre som fortjener det, men ikke underslå din egen rolle:

Jeg var så heldig å få lede prosjekt X, der teamet mitt og jeg solgte mer enn 350% over budsjett.

Må du skryte av noe du ikke har tall på, legg ordene i munnen på noen andre:

Min forrige arbeidsgiver påstår at jeg jobber mer effektivt enn noen hun har jobbet med før.

Klipp og lim – men ikke bare kopiere

Det tar lang tid å skrive en god søknad. Derfor er det lite praktisk å skrive hver eneste søknad fra bunnen.

Samtidig må du ikke finne på å sende den samme søknaden til alle. Du har ingen sjanse om ikke søknaden din er tilpasset stillingen du søker på og svarer spesifikt på utlysningen.

Løsningen er å ha en god mal (du finner en på bunnen av denne artikkelen) og det tekstforfattere kaller en «swipe file»: Et arkiv fullt av gode formuleringer, eksempler og ideer som kan resirkuleres med små justeringer.

Les nøye gjennom stillingsutlysningen og merk deg hvilke punkter du vil adressere i søknaden.

Så finner du frem malen din og fyller tomrommene med formuleringer og eksempler fra arkivet ditt der du har noe relevant å bruke, og med nye gullkorn når arkivet kommer til kort.

Til slutt justerer du språket slik at det flyter godt. Når du har et godt arkiv å ta fra, tar det mindre enn halvparten så mye tid som å skrive en ny søknad fra bunnen.

Ikke mist motet

Selv med verdens beste søknad og CV vil du ikke få alle jobber du søker på. Hvis hver eneste søknad du sender leder til intervju eller jobbtilbud, kan det tyde på at du er overkvalifisert for stillingene du søker.

Hvis du er ambisiøs, og søker mot stadig nye høyder, er det ikke noe galt om du sender 10–15 søknader før du får skikkelig napp.

Og hvis du har sendt hundre søknader uten å få noe respons, ikke bli sint eller gi opp. Det er ikke noe gøy, men det er en nyttig utfordring og en læringsmulighet. Finner du ut hvordan du knekker jobbsøkerkoden (hint: les neste avsnitt) vil du nok oppdage at det du har lært også kan brukes i mange andre sammenhenger i yrkeslivet.

Be om hjelp – men ikke fra hvem som helst

Uansett hvor god du er til å skrive, vil du ganske raskt se deg blind på dine egne søknader.

Det lønner seg derfor å få noen andre til å hjelpe deg med jobbsøknaden. Både for å lese korrektur og for å gi deg råd om hvordan du kan forbedre sjansene dine ved å forbedre søknaden.

Folk elsker å hjelpe. De aller fleste du kjenner, og svært mange mennesker du ikke kjenner ennå, vil bare være glad for å kunne hjelpe.

Men vær forsiktig: Mange velmenende rådgivere vet dessverre ikke hva de snakker om, og rådene de gir bidrar bare til å forvirre og slite deg ut, så tenk godt gjennom hvem du bør spørre.

Du vil få mer ut av en halvtimes samtale med en som allerede har den jobben du ønsker deg, eller en som har erfaring med å ansette folk til slike stillinger, enn du får ut av en uke med noen som er i samme situasjon som deg selv.

Trenger du en søknadsmal?

For å hjelpe deg i gang, har vi laget en mal du kan bruke som utgangspunkt for din neste jobbsøknad. Den kan du kjøpe her – betal hva du vil:

Funnet noe nyttig?

Hvis du har fått noe nyttig ut av dette, ikke nøl med å legge igjen en kommentar under. Jeg setter stor pris på å få vite om det er vel anvendt energi å skrive slike innlegg.

Har du spørsmål eller kommentarer til det jeg har skrevet – kanskje er du uenig i noe av det – håper jeg også du tar deg tid til å kommentere.

Abonnere
Gi beskjed om
guest

8 Comments
Eldste
Nyeste Mest populære
"Inline" kommentarer
Se alle kommentarer
Robert

Som en rekrutterer selv så vil jeg si at jeg synes artikkelen og rådene her er veldig gode, og ja, altfor sjeldent delt. Hva nettopp du kan gjøre for firma er absolutt en klassisk felle mange går i, mens folk i stedet beskriver hva de selv ønsker å få ut av det. Spesielt ille er argumentet «elsker å gjøre noe nytt!». Likte at du bragte opp dette. Det er i seg selv vel og bra å være lærevillig, men absolutt horribelt å legge frem som «argument» for hvorfor du bør ansettes til å gjøre ting du trenger å lære først.… Les mer »

Christian K. Nordtømme

Tusen takk for både skryt og veldig gode innspill, Robert. Jeg liker også at du påpeker forskjellen mellom å se frem til «å løse/takle» en utfordring og «å møte/få» en ny utfordring. Når man skriver en søknad (eller noe annet) tar man dusinvis av slike små ordvalg, uansett om man er klar over det eller ikke. Og hvert valg er et signal til leseren om hvem man er. Ikke slik å forstå at leseren nødvendigvis tar seg tid til bevisst å analysere søknaden ord for ord, men underbevisstheten – magefølelsen – fanger opp og vurderer slike små ting hele tiden.… Les mer »

Robert

Bare hyggelig! Og ja, kjente det selv når jeg skrev det at det ville vært interessant tema å dykke dypere inn på. Du har det jo i fingra ser man her, så jeg ser positivt på å lese neste post om ordvalg og underbevissthet:)

Tommy Nærkland

Fantastisk med deres erfaring her, hilsen en som skriver søknader men…. ok, Javel Robert, forstår at du har pøst dette ned og at du sikkert kan bedre men du faller for din egen kritikk her. Dersom du lurer på hva jeg snakker om, be en annen tolke kommentaren din. Jeg forstår jo… etter en stund og jeg er uansett takknemlig!

Så hyggelig å høre at du føler du får noe av verdi her, Tommy. Det gjør det mer motiverende å skrive neste innlegg. 🙂

Kan jeg be deg om å forklare litt nærmere hvordan du mener Robert faller for egen kritikk (utover det han selv påpeker)? Ikke bare fordi jeg selv er litt usikker på hva du sikter til, men også for å gjøre kommentarfeltet mer verdifullt for andre lesere som strever med å finne gode formuleringer.

Robert

At det er pøst ned kan nok stemme, men sliter med å forstå hva du mener. Hvis du tenker på rådene om hvordan å formulere noe jeg samtidig fraråder å skrive noe om, så handler det for øvrig om at noen klarer å ta til seg enkelte råd, men ikke andre. Jeg har jobbet lenge nok med folk som skal skrive CV til å vite at klare beskjeder om ting man bør og ikke bør skrive, faller ikke alltid inn. Det er de som bare må la fingra løpe naturlig for dem, og det er til disse jeg henviser meg… Les mer »

Aleksander

Jeg tror han sikter til denne: «Og ja, kjente det selv når jeg skrev det at det ville vært interessant tema å dykke dypere inn på.» Dette er et dårlig språklig bilde. Det heter ikke dykke dypere inn på. Men kanskje du mente dykke dypere ned i, eller gå nærmere inn på? Slik feilbruk av faste ord og uttrykk skaper mer forvirring enn oppklaring. Og kommentaren du fikk var et stikk i så måte, tror jeg. Han sier: Pøst dette ned. Det er det heller ingenting som heter. Så til dere som leser dette: Bruker du et bilde på noe,… Les mer »

Christian Nordtomme

Jeg synes nok du er i overkant kritisk til andres gamle språkbilder, Aleksander. Særlig når du selv forventer at bilder skal holde vann er det fristende å foreslå at du først feier foran ditt eget glasshus 😉