En kort, fengende og oppsummerende tittel

En ingress som oppsummerer saken raskt og effektivt. Forsøk å se nyheten fra utsiden: Hva er det aller viktigste nyheten ved denne saken, sett fra leserens synspunkt? De beste nyhetene er de som innebærer at leseren får mer penger og kjærlighet, mindre arbeid og problemer, blir overveldet, eller kan drømme seg bort.

Følg opp med en brødtekst som går raskt gjennom alt det viktigste i saken. Du bør aller først gi raske svar på spørsmålene Hva?, Hvor?, Hvem? og Når? Hva har dere gjort? Hvor og når gjorde dere det? Og hvem er dere, som tør gjøre noe slikt?

I ett av de første avsnittene bør du også svare på Hva betyr det for meg?

– Du må gjerne bruke et sitat fra en sentral person, helst en leder, for å svare på særlig det sistnevnte spørsmålet, sier Christian K. Nordtømme, daglig leder i Papaya design & marketing.

Når du får plass og mulighet kan du si litt om Hvorfor og Hvordan. Hold det likevel enkelt og lett. Husk at du helst bør få plass til hele pressemeldingen på én enkelt A4-side.

Det er bare en fordel hvis pressemeldingen er tilpasset mediet du sender til. Til bransjeblader kan du for eksempel tillate deg å være ganske teknisk, mens du bør være mer generell i medier som en ment for allmennheten.

Ikke føl at du må skrive bare for å fylle ut siden. Når du har sagt det du skal si, er du ferdig.

###

(Tre slike små firkanter er en fin og vanlig måte å markere at selve saken er slutt på.)

For mer informasjon kontakt: Navn, tittel, telefonnummer og e-postadresse på ett eller to mennesker som kan uttale seg i sakens anledning.

Om bedriften: Helt til slutt bør du ha en standardtekst med grunnleggende faktaopplysninger om bedriften. Ett kort avsnitt som forteller noe om bedriftens størrelse, historie, geografisk utstrekning eller annet som kan være av interesse.

Husk dessuten å legge ved en link til noen gode, høyoppløselige bilder!

• Slik skriver du en pressemelding
• Slik distribuerer du en pressemelding
• En mal for pressemeldinger
• Noe å tenke på når du legger ved bilder

Slik får du pressemeldingen din inn i flest mulig medier.

Når du har fått på plass en nyhet, kontaktinformasjon og bilder har du en ferdig pressemelding. Men den gjør foreløpig lite nytte for seg. Nå må du sørge for at den blir spredt til alle relevante redaksjoner.

Det finnes en rekke nettsteder som distribuerer pressemeldinger mot en ganske liten betaling. Men det er gjerne sånn at man får det man betaler for, og man betaler ikke nok på disse sidene til å få engasjement. Derimot øker risikoen for at pressemeldingen din drukner i mengden. Hvis du ikke vil gjøre jobben selv, ta kontakt med et PR- eller reklamebyrå som vil engasjere seg i deg og ditt selskap, sette seg inn i saken og følge opp. Det vil koste mer, men vil være verdt det.

Gjør det selv

På et forholdsvis begrenset budsjett gjør du imidlertid den beste jobben selv, særlig når du får litt erfaring.

Hvis du ikke allerede har en liste over interesserte journalister og redaksjoner, vil det være vel anvendt tid å lage en – eller i det minste legge grunnlaget for en. Sett opp en liste over medier du tror og håper vil være interessert. Den bør inkludere TV, radio, aviser og blader, både landsdekkende og lokale, fagpresse, nyhetsbyråer og underleverandører av nyheter, nettsteder og bloggere. Husk dessuten at de største redaksjonene kan ha flere avdelinger som vil være interessert.

Et par gode steder å finne mottagere er Fagpressekatalogen og Startsiden.no i tillegg til dem du kommer på av deg selv.

Grovsortere listen din etter hvor viktig det er å få omtale i de ulike mediene, men husk at lokalaviser og fagblader er viktigere enn du tror. Ta så en liten ringerunde der du raskt forklarer hva nyheten går ut på, og spør hvor du skal sende pressemeldingen. Ikke snakk med sentralbordet, men be om å få snakke med den journalisten som jobber med slike saker. Da øker sjansen betraktelig for at pressemeldingen din blir lest.

Når du så skal sende pressemeldingen på e-post til alle i den nye adresselisten din, må du holde teksten i emnefeltet kort og relevant. Bruk din egen e-postadresse i til-feltet, og sett alle de andre adressene i feltet for blindkopi, ofte merket bcc. Det er diskré og det hindrer pinlige situasjoner når noen ved et uhell trykker «svar til alle». Legg samtidig pressemeldingen ut på nettsidene dine, med lenker til alle tilgjengelige bilder.

Bli kjent

Det er også både hyggelig og lurt å gjøre en liten innsats for å bli litt kjent med de viktigste journalistene, uten nødvendigvis å forsøke å overbevise dem om noe. Du trenger ikke bli bestevenner med noen; du har kommet langt hvis de er på hils med deg og automatisk kobler navnet ditt med bedriften din.

En måte å gjøre det på, er å tilby din ekspertise og dine synspunkter i en sak der du ikke er direkte involvert, men vet nok til å kunne uttale deg med tyngde. Det krever imidlertid at du også har lyst til å hjelpe. Mangel på oppriktighet er veldig lett å oppdage.

I ettertid bør du vurdere resultatene av pressemeldingen i lys av de ambisjonene du hadde på forhånd. Hvor mye omtale fikk du, og hvordan var den vinklet? Det vil være lærerikt og vil hjelpe deg neste gang du har en nyhet du vil offentliggjøre.

Kompetansen er det heller ikke noe å si på. Som man kan lese på siden:

Webredaktøren har jobbet med kvalitetskontroll i Dagbladet i over 20 år. Bidragsyter Jan R. Tislevoll har blant annet arbeidet i VG og Språkrådet.

Så før du begår feil bare fordi du ikke klarer å finne ut hva som er riktig, se etter svaret hos Korrekturavdelingen.

Se også:

• Råd for å distribuere pressemeldinger
• Litt om bildekvalitet og -formater
• En mal for pressemeldinger

Når du skal skrive en pressemelding må du finne noe å si som har en viss nyhetsverdi. Det høres kanskje avskrekkende ut? I så fall vil du bli overrasket over hvor mye som har nyhetens interesse. Det er alltid noen andre som deler dine interesser.

Innledningen

Når du vet hva du skal si, si det så tidlig som mulig. Begynn med en kort og fyndig overskrift og en ingress – helst bare én enkelt setning som oppsummerer nyheten.

Skriv som om du forklarer saken for en tenåring. Du skal ikke undervurdere publikums intelligens, men de vet neppe like mye om ditt fag som det du selv gjør. Hvem? Hva? Hvorfor skal noen bry seg? Disse tre spørsmålene er som regel de viktigste å besvare tidlig. Dessuten bør du få med Når? Hvor? Hvem andre er involvert?

Hvis du har brukt mer enn tre setninger hittil, skriv om. Foreløpig skal du kun ha satt enkle faktaopplysninger og det viktigste salgsargumentet ditt på papiret:

Du (hvem) og partnerne dine (hvem andre) har gjort noe (hva) på kontoret (hvor) en gang (når), som har gjort verden bedre (hvorfor bry seg).

Hvordan? Hvorfor? Hva mer? Dette er også viktig informasjon, men den krever mye plass som du ikke har i ingressen. Vær tålmodig. Du får muligheten i avsnittene som følger.

Brødteksten

Når innledningen er ferdig formulert, omformulert og finpusset kompletterer du med mer informasjon som er nødvendig for å forstå saken. Bruk sitater fra mennesker som er involvert. Spør for eksempel prosjektlederen og samarbeidspartneren om deres tanker. De har sikkert mye på hjertet.

Det viktigste å få frem er hvilken betydning nyheten din har for vanlige mennesker. For journalister vil det menneskelige aspektet være forskjellen på om saken kommer på trykk eller ikke, men også for bedriftskunder og investorer vil det være viktig å kunne forholde seg til saken som et menneske.

Se gjerne for deg at du skriver for en avis (men helst ikke en av de mest tabloide). Det kan hjelpe deg å gi det du vil fortelle en passende form og en viss logisk progresjon.

Nå, når du har fått på plass alt et grunnleggende, kan du gå litt i dybden. Her kan du tillate deg å gå gjennom tekniske detaljer og litt mer kompliserte forklaringer; ting som gjør at folk flest lett faller av. Hold deg imidlertid unna tabeller, grafer, lister og de mest kompliserte utlegninger i selve brødteksten. Det kan være bra å legge ved slik informasjon, slik at de som forstår det kan sette seg dypere inn i materien, men teksten må kunne stå, og blir forstått, på egen hånd.

Det kan også være en god idé å lage ulike pressemeldinger til ulike typer medier, for eksempel en enkel versjon til medier som henvender seg til det generelle publikum, og en mer detaljert pressemelding til fagblader, der publikum har bedre kunnskap om emnet.

Når du mener du er ferdig med brødteksten, må du redigere den til den får plass på én A4-side. Du tror det er umulig, men det er det faktisk ikke. Du kan stryke unødvendige ord fra de fleste setningene, unødvendige setninger fra halvparten av avsnittene, og unødvendige avsnitt. Du gjentar deg selv hyppig og du har mange lange uttrykk som kan byttes ut med mer presise ord.

Husk: De fire ordene i “på det nåværende tidspunkt” betyr nøyaktig det samme som de to bokstavene i “nå”.

Kontaktinformasjon og bilder

Husk å få med kontaktinformasjon til noen som kan utdype saken.

Nederst i pressemeldingen er det vanlig å ha med en generell tekst om firmaet og varemerket, som går igjen på alle pressemeldinger. Den sier for eksempel noe om når selskapet ble opprettet, hvor stort det er, hvor det holder til, og annen grunnleggende informasjon. Denne teksten kalles the boilerplate på godt norsk, og er ikke noe særlig lenger enn ingressen.

Dessuten er det viktig å ha med kontaktinformasjon til informasjonsansvarlig og andre det vil være naturlig å intervjue i forbindelse med den aktuelle saken. (Husk å avklare det med dem først.)

Det er også en god idé å tilby bilder som kan illustrere saken, men det kan være lurt å lese Skriftlig.nos artikkel om bildekvalitet og -formater først. Om du ikke legger de tilgjengelige illustrasjonene ved pressemeldingen, bør du ha med en linje eller to om hvor man kan hente mer.

Se også:

• Råd for å distribuere pressemeldinger
• Litt om bildekvalitet og -formater
• En mal for pressemeldinger

Det har ikke skjedd mye på forsiden av Skriftlig.no i det siste. Men noe har skjedd på baksiden i mellomtiden, og nå er det blitt synlig også foran: Sidene har fått ny design. Det er den første av flere endringer som har vært planlagt en liten stund.

I ikke så fjern fremtid vil vi gjøre noen endringer i den redaksjonelle profilen og strategien også. Inntil vi kommer så langt, håper vi at våre besøkende er tålmodige.

Alle – unntatt han som skrev setningen – er enig om at både spørsmålstegn og komma definitivt er feil. Jeg mener det skal være komma. Noen av kollegaene mener spørsmålstegn. På nettet får jeg mange treff både på tegnsetting og kommaregler. Men mye er krank kjetting. Hva er rett – og hva er regelen? Sjøl mener jeg regelen er klar: Komma mellom to setninger. Det er den aller første kommaregelen, såvidt jeg husker. Også når det dreier seg om ei spørresetning i direkte tale, og ei fortellende.

Dermed punktum. Verre er det ikke.

K.G.
journalist, Harstad Tidende

Svar

Kjære K.G.
Jeg får håpe diskusjonen har falt til ro, for om mitt svar er egnet til å dempe gemyttene, tør jeg ikke garantere. Saken er nemlig den at både du og dine kollegaer har rett; man kan bruke både komma og spørsmålstegn i den setningen du spør om – men ikke begge deler samtidig. Man må holde seg til enten det ene eller det andre. Det kan man finne belegg for i Finn-Erik Vinjes ??Skriveregler??.

I 7. utgave står følgende:

Komma ved etterstilte anførende setninger som sa han, mente han, trodde han, smilte han.
Jeg har fortalt deg om Inga, ropte hun.
I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg.
Jeg tror du er forelsket, smilte hun.

Dermed også: – Hvem stikker av med fortjenesten på mølja, spør fisker Harald Moe.

Men også spørsmålstegn er korrekt.

Spørsmålstegn etter direkte spørsmål
Er det du som har skrevet boka?
Et kakestykke til?
«Hvorfor er du så ekkel?» spurte hun. (Ikke komma foran anføringsverbet.)
Når anførselstegn sløyfes:
Hvorfor er du så ekkel? spurte hun. (Ikke komma foran anføringsverbet.)

Følgelig også:
– Hvem stikker av med fortjenesten på mølja? spør fisker Harald Moe.

Jeg håper dette kan være til hjelp.

Riksmålsforbundet

Min bror og jeg har kranglet litt om kommabruk ved og.

Jeg mener at det ikke skal være komma før og, mens han insisterer på det motsatte. Hva er riktig og hva er galt?

Svar:

Noen ganger skal det være komma før og, andre ganger ikke. La oss se på de viktigste tilfellene.

Komma før og:

… mellom sideordnede setninger

a) mellom helsetninger:
Eva klatrer, Jens sykler, og Ola går på ski.

b) mellom leddsetninger:
Hun ville vite hvor jeg bodde, og når jeg var å treffe.

Ikke komma før og:

… når sideordnede imperativsuttrykkImperativ av verbet er også kalt bydeform. Det uttrykker en anmodning, befaling eller et direkte forbud, som for eksempel «Gå!» eller «Ikke rør deg!» er tett forbundet og utgjør en betydningsmessig enhet:
Vær snill og hold deg i ro.
Skynd deg hjem og hent den.

… når (korte) imperativsuttrykk er sideordnet:
Varm opp oljen og legg hummeren i.
Kontroller utskriften og meld fra om eventuelle feil.

… når konjunksjonenKonjunksjoner er også kalt sideordningsord. De fem konjunksjonene vi har på norsk er og, eller, men, for og så. foran en sideordnet leddsetning er underforstått:
Når kvelden kommer og lyset blir tent, koser vi oss.
Jeg håper det slutter å regne og været blir bedre.

… når det til ett subjekt står to eller flere predikaterAlle setninger består av et subjekt (En ting) og et predikat (som sier noe om En ting). I setningen “Jeg forstår ikke dette”, for eksempel, er “jeg” subjekt og “forstår ikke dette” predikat. I “Dette med predikater er komplisert” er “er komplisert” predikatet. forbundet med konjunksjon:

Eva arbeidet energisk og tok eksamen med glans.
Han satt på stubben og lo da kjerringa kom tilbake.
Han drakk metanol og ble blind.

Et par unntak her: Det er valgfritt å sette komma når de sideordnede predikatene står relativt selvstendig overfor hverandre i betydning, eller når det er mange ord som skiller verbalene.

Øyvind het han(,) og gråt da han ble født.
Dunker kjempet en innbitt og langvarig kamp for en revisjon av foreningspakten(,) og var kvass overfor svenskene.

Og det skal stå komma når det første predikatet har tilknyttet en leddsetning: Jeg så at svalene fløy lavt, og hentet paraplyen.

… når en setning (fullstendig eller ufullstendig) står foran en ufullstendig setning:
Han drog til Paris og hun til Roma.
De avtalte at han skulle dra til Paris og hun til Roma.
Har nettopp kommet fra Paris og skal avgi rapport.

… når du lister opp:
Melk, kjøtt og fisk er de viktigste næringsmidlene.
Melk og kjøtt og fisk er de viktigste næringsmidlene.

Ellers står det mye mer om kommabruk i Finn-Erik Vinjes Skriveregler.

Er språket ditt ugjennomtrengelig?

Har du for vane å skrive lange, kompliserte og ugjennomtrengelige setninger, som ingen forstår noe av? Trenger du hjelp til å slutte med det? Nå har Skriftlig.no en egen likskalkulator som forteller deg hvor lett det er å lese det du har skrevet.

Skriftlig.no har tidligere skrevet om lesbarhet, men da med utgangspunkt i den østerriksk-amerikanske lesbarhets-guruen Rudolf Fleschs skalaer og bøker.

• Les også: Gjør det lettlest

Men hvorfor gå over dammen etter vann – eller etter lesbarhet? Her i Norden har vi egne guruer på området. Svenske Carl Hugo Björnsson utviklet på 1960-tallet en lesbarhetsindeks som har fått kallenavnet liks.

Utregning

Utregningen av liks kan virke litt komplisert. Man legger sammen gjennomsnittlig antall ord i hver setning med prosentandelen lange ord i teksten. Alle ord med mer enn seks bokstaver regnes som lange i denne sammenhengen, så her er det ikke mye å gå på.

Nå har Skriftlig.no lansert en likskalkulator_, der du enten kan lime inn tekst, laste opp et dokument (i _ren tekst-format, .txt) eller oppgi webadressen til en side med tekst, for så å få regnet ut tekstens liksverdi. Du finner den under “liks” på hovedmenyen.

• Gå til likskalkulatoren

Skalaen

Det er om å gjøre å score forholdsvis lavt på skalaen. Alt under 30 regnes som svært lettlest, på nivå med barnebøker. Når likstallet passerer 50 bør man vurdere å skrive om.

Når man skriver for voksne mennesker skal man imidlertid være forsiktig med ikke å behandle dem som idioter, så det er ikke sikkert man bør anstrenge seg for å komme helt ned på 20-tallet. Det er vanligvis godt nok om man holder seg rundt 35–40.

Bruk og nytte

Hva skal man bruke likskalkulatoren til? Du må selvsagt gjerne bruke den til å analysere roman-manuskriptet ditt, men hvis du har klart å skrive en hel roman er det nok ikke der den gjør størst nytte for seg. Jo mindre erfaring du har med å skrive, desto mer nyttig blir likskalkulatoren.

Den kan for eksempel være til hjelp dersom du har skrevet en unormalt lang e-post eller et brev der du forsøker å forklare noe vanskelig. Likstallet gir da en pekepinn på om du gjør deg forstått eller ikke.

Den kan også være nyttig dersom du skal starte en blogg. De første blogginnleggene dine bør du være nøye med å lese og analysere ganske nøye, for lesbarhet og mening. Etter hvert som du får erfaring med å skrive, vil du se at likskalkulatoren gir deg stadig færre overraskelser.

Du kan selvsagt bruke den til hva du vil. Presentasjoner, korrespondanse eller markedsmateriell på jobb; invitasjoner, klager og skolestiler hjemme.

Men vær obs!

Liks vil ikke løse alle dine skriveproblemer. Dersom du har for vane å dele ord som skal skrives sammen, for eksempel, vil du få en kunstig lav liks.

Indeksen tar heller ikke hensyn til korte fremmedord, den vet ingenting om grammatikk eller rettskriving, og den sier ingenting om hvordan setningene er bygget opp. Hvis du bruker mange passive setninger, med mange skrivefeil og hyppige innslag av gresk, fransk og latin, vil liks si at teksten er lettere å lese enn den strengt tatt er.

Likskalkulatoren er altså ingen snarvei til godt språk, men kan være et godt hjelpemiddel hvis du uansett vil jobbe litt med teksten.

• Ta en kikk.

Riksmålsforbundet

Jeg vil gjerne spørre om «garpegenitiv». Mitt første spørsmål er, hva er garpe- ? Mitt andre: Er det slik å forstå at Riksmålsforbundet anbefaler omskrivning av genitiviske uttrykk, når ordet ender på -s? Og mitt siste spørsmål er: Er min skolelærdom fra Riksmålsforbundets synsvinkel utdatert? Jeg ville nemlig skrive det med apostrof. Altså: Zevs’ sønn og SAS’ ruter.

G.J.

Svar

Kjære G.J.

Den såkalte garpegenitiven (Per sin bil) stammer fra mellomnedertysk, språket til de hanseatiske kjøpmennene på 1300-tallet, og begrepet skyldes det økenavnet som kjøpmennene fikk, nemlig «garp», som betyr mer eller mindre det samme som en storskryter. Denne bakgrunnen kan kanskje forklare den negative klangen garpegenitiven har i manges ører.

Riksmålsforbundet anbefaler ikke omskrivning med sin i skrift, uttrykksmåter som Kristin sin strategi og SV sitt valgprogram kan med fordel holdes unna velpleide skriftlige fremstillinger.

Ei heller når ordet slutter på -s er denne uttrykksmåten spesielt ønskverdig. Zevs’ sønn og SAS’ ruter er på ingen måte utdatert; dette er helt korrekte og gode måter å uttrykke eiendomsforholdet på. Men for variasjonens skyld kan man en gang imellom også si sønnen til Zevs og SAS-rutene, dersom disse konstruksjonene passer i sammenhengen forøvrig.

for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Hvis genitiv er det?

Jeg har de siste dager ført en diskusjon angående bruken av ordet hvis. Jeg mener at man kan si hvis bil er det, hvis genser, og så videre.

Utrolig nok har jeg også lært dette av min norsklærer, og min mor ville ropt «snakk ordentlig gutt» om jeg sa hvem sin eller hvems eller noe annet. Hva er riktig? I forhold til dagens bokmål, og i forhold til riksmålet?

På forhand takk.

J.S.W.

Svar

Kjære J.S.W.

Det du setter fingeren på, dreier seg om genitiv (eieform) av spørreordet hvem. Den formen du illustrerer, det vil si hvis (hvis bil er det, hvis genser osv.) er helt korrekt – både i bokmål og riksmål. Men mange oppfatter formen som litt stiv og gammeldags, og det kan være et problem.

I 1991 ga Norsk språkråd skriftspråksstatus til den talespråklige formen hvems, men den ble ikke vanlig i alminnelig skrivepraksis, og i 1997 ble den strøket fra normen.

Dersom man ønsker å unngå hvis-genitiven, altså uttrykksmåter som hvis genser, kan man skrive om og si for eksempel hvem er det som eier denne genseren? En slik omskrivning er imidlertid lang, noe som heller ikke alltid er ønskverdig. Sin-genitiven (hvem sin genser) er mulig i tale, men spesielt heldig i skrift er den ikke.

Og da står vi faktisk tilbake med hvis-formen likevel. Selv om denne formen er noe talespråksfjern, skal vi ikke være redd for å bruke den; den har en funksjon, og kan så absolutt anvendes. Når det kommer til de mer uformelle situasjoner – både i tale og skrift – kan man imidlertid kanskje løse opp litt, og ty til forskjellige andre uttrykksmåter. Men du må bare fortsette med den formen som er naturlig for deg.

for Riksmalsforbundet
Elin Frysjøenden