En mal for artikler

Av tirsdag, 10. juli, 2007 Permalink

Alle blader, aviser og nettsteder har egne normer og regler for hvordan en artikkel skal se ut, men de har ofte noen fellesnevnere. Her finner du en standardmal som kan brukes som den er eller med noen tilpasninger.

Aller først kommer en stikktittel i fet skrift:

Deretter kommer tittelen

Hvor lang ingressen skal være varierer. Noen vil bare ha en setning eller to, andre vil ha mer. I begge tilfeller skal den både oppsummere saken og friste til å lese videre. Sett den i kursiv.

Tekst: Next Page
Foto: Morguefile.com

Byline er neste punkt på listen. Her må du få med både skribenten, fotografen og andre som har levert viktige bidrag til artikkelen, for eksempel en stylist. Umiddelbart etter byline kommer brødteksten. Her er det bare å begynne å skrive.

Dette er en mellomtittel
Alle tekster over en viss lengde bør brytes opp med mellomtitler. Hvis man ønsker det kan man ha første mellomtittel allerede etter ett avsnitt.

Det er også smart å holde avsnittene korte; de trenger ikke å være på mer enn en eller to setninger.

Det ser kanskje litt underlig ut på manuskriptet, men husk at aviser og blader ofte har smale spalter, der selv en kort setning vil gå over flere linjer. Et avsnitt på to-tre linjer i manuskriptet kan derfor gå over åtte linjer på trykk.

Store bolker med tekst virker avskrekkende. Og de er enda mer fryktinngytende på en skjerm enn på papir.

Tydelige avsnitt
Når du skriver et manuskript for publisering på nett kan det derfor være bra å ha to linjeskift mellom avsnittene. I tekst som skal på trykk, derimot, blir sånne linjeskift plagsomme for dem som redigerer teksten, for overflødige linjeskift må fjernes manuelt.

Hvis du vil ha et tydeligere og penere skille mellom avsnittene enn det et enkelt linjeskift skaper, bruk innrykk på første linje av hvert avsnitt. De fleste tekstbehandlingsprogrammer kan gjøre det automatisk; lær deg å bruke den funksjonen.

Formater med måte
Unngå å formatere teksten. Husk at oppgaven din ikke er å bry seg om tekstens utseende. Det er det designere som gjør.

Velg en vanlig skrifttype, helst en av serif-fontene Times, Times New Roman eller Georgia, eller Arial, Helvetica eller Verdana hvis du foretrekker sans-serif. Hold deg dessuten til 10- eller 12-punkts størrelse for brødteksten og brorparten av manuskriptet.

Hvis det er nødvendig for betydningen av teksten kan du bruke halvfet eller kursivert skrift, men styr unna alle de andre fristende valgene Microsoft har gitt deg.

Grunnen til at du ikke bør ta i bruk alt leketøyet Microsoft & co har forsynt deg med, er at det aller meste av formatering følger med når en artikkel skal designes, men ikke alltid med ønskede eller forventede resultater.

Sitater og spørsmål
Det vanligste i Norge er å bruke sitatstreker for uttalelser. Hvert nye sitat begynner et nytt avsnitt.

– Det er enkelt og oversiktlig for leseren, sier redaktøren.

– Hva gjør man hvis man vil ha med reporterens spørsmål og kommentarer i artikkelen?

– Da må man sette det i kursiv, slik som i dette tilfellet, svarer han kjapt.

Versaler
Legg merke til at ingenting i dette manuskriptet er skrevet med bare versaler (store bokstaver). Det er lett å falle for fristelsen av og til, men gjør ditt beste for å motstå den.

Det er nemlig lett for en designer å konvertere tekst til versaler; de fleste programmer har en funksjon for slikt. Det er desto verre å gå andre veien. Få dataprogrammer kan bruke de norske reglene for bruk av stor forbokstav eller store bokstaver i og etter forkortelser.

Husk hovedregelen: all formatering du gjør på teksten må være for innholdets skyld, ikke for utseendet. Designeren får avgjøre hvilke virkemidler som har visuell betydning.

Det beste er å spare de store bokstavene til de gjør en forskjell i betydningen. En tittel eller (Gud forby) en ingress får sjelden en annen betydning av å være skrevet med store bokstaver, slik lo (et verb i fortid) er noe annet enn LO (en mektig organisasjon), og Bjørn (et menneske) skiller seg fra bjørn (et dyr).

(Bildetekster:)

jpg001:
Nummerert: Under brødteksten kommer bildetekstene, nummerert eller merket slik at de ender opp sammen med riktig bilde.

jpg002:
Inngangsord: Mange bruker et inngangsord foran bildeteksten, og dette er av og til det eneste unntaket til regelen om å unngå versaler.

jpg003:
Alternativ ingress: Du kan se på bildetekstene som alternative ingresser, korte, konsise beskrivelser av saken.

jpg004:
Menneskene: Husk å navngi alle mennesker som er viktige for motivet i bildet.

Christian K. Nordtømme

Christian K. Nordtømme

Christian er grunnlegger av Skriftlig.no og konsulentbyrået Next Page International. Han er utdannet journalist og har skrevet både frilans, fast hos Aller-gruppen, og som tekstforfatter og konsulent for reklamebyrået Papaya.
Christian K. Nordtømme

Latest posts by Christian K. Nordtømme (see all)

  • linn

    vet du om en bra avsluttning på en artikkel?? :))

  • Hei, Linn. 

    Det korte svaret: Ja.

    Det lengre svaret:
    I gamle dager skrev man nyhetsartikler slik at hver eneste setning kunne være slutten på artikkelen. Da kunne redaktøren ta en saks og klippe bort det som ikke fikk plass på siden. Fortsatt tror jeg det er slik journalister lærer å skrive nyhetssaker. (Det var i hvert fall slik jeg lærte det, for bare et drøyt tiår siden.) Den beste avslutningen man kan håpe på i en slik artikkel var et punktum.

    Men jeg går ut fra at du gjerne vil ha noe mer nyttig enn det.

    Noe inspirasjon:
    • Det er kun i matematikk vi vet nok til å trekke endelige slutninger, så du bør unngå bastante konklusjoner. La i stedet folk få fullføre historien på egen hånd. Det er vanskelig for noen å holde tilbake sine briljante innsikter, men det er god psykologi.
    • Du bør hinte om store spørsmål som forblir ubesvart i artikkelen – noe om de store linjene, og hvilke betydninger og implikasjoner det har.
    • Du kan komme tilbake til noe du nevnte tidligere i artikkelen (jo nærmere begynnelsen, desto bedre), gjerne med en uventet vri. Det kan være en anekdote du ikke avsluttet, statistikk du har referert til, en analogi, hva som helst … 
    • Du bør bringe det ekstra tett på leseren. Hele artikkelen bør føles relevant, men en god avslutning føles som et spark bak. (Det er derfor det heter en «kicker» på engelsk.)
    • La gjerne noen andre avslutte for deg, i form av et sitat fra noen du har snakket med.
    • Ikke vær redd for humor, så lenge humoren passer i sammenhengen.
    • Vær så snill: Ikke avslutte med utropstegn eller «tre prikker».
    • Ikke følg disse rådene slavisk. Det vil ende i plattheter og klisjeer. Bruk dem som inspirasjon, bryt dem når det føles riktig og gjør dem til dine egne. 

    Men, det aller viktigste (og vanskeligste) rådet å følge:
    • Når du ikke har mer å si: Slutt!

  • Liban84

    ehhh kan du forklare de siste litt bedre??

  • Sigrid

    Veldig bra! Tusen takk for hjelpen!

  • Malene

    Veldig informativt og hjelpsomt. Jeg syntes likevel at det var noe som manglet når det gjelder tipsene dine. Er ikke rettskriving noe av det aller viktigste? Ingen liker vel en artikkel med skrivefeil.

    • Hei, Malene.

      Takk for spørsmål. Først og fremst er denne malen ment å skulle tips om hvordan man setter opp manuskriptet til en artikkel. Rettskriving har ingenting med det å gjøre.

      Når det er sagt: Hvis du skal skrive en artikkel, er det et minstekrav at du faktisk kan skrive og at du ikke gir fra deg slurv.

      Utover det, er det ikke viktig om noen få, små skrivefeil slipper gjennom. Artikkelen skal uansett leses, redigeres, deskes og korrekturleses før den kommer på trykk.

      De færreste lesere vil oppdage feil som slipper gjennom tre, fire eller fem runder med kvalitetskontroll. Det koster deg riktignok et snev av troverdighet når noen likevel oppdager en feil, men innholdet i artikkelen bør være sterkt nok til å tåle en slik glipp.

      Se også http://www.skriftlig.no/om-skriftlig/.

      Når det er sagt: Hvis du ser en feil jeg har gjort, la meg vite om det, så skal jeg rette den.

      Med vennlig hilsen

      Christian

Skriv for resultater

Du har alltid et mål når du skriver – om du skriver festtaler, pristilbud eller jobbsøknader. La oss hjelpe deg å nå målet. Fyll inn navn og epostadresse under, så sender vi deg i blant gode, anvendelige råd for hvordan du oppnår bedre resultater med det du skriver.

Takk skal du ha. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med deg.

Powered byRapidology