Sitatstreker er like lange som tankestreker. Det er dessuten ikke nødvendig å bruke anførselstegn når man bruker sitatstrek.

Hvis man har et mellomrom på hver side av en bindestrek vil Microsoft Word som regel automatisk gjøre den om til en tankestrek. Dessverre gjør ikke programvaren den samme nytten når bindestrek brukes i stedet for sitatstrek. Lær deg derfor hurtigtasten for ”lang strek”. Husk også at streken etter et beløp (kr 100,–) er en tankestrek og ikke en bindestrek.

Derimot bruker man ikke spørsmålstegn ved indirekte spørsmål. Hun spurte om han ville ha kake.

Det holder alltid med ett spørsmålstegn. Hvis du absolutt vil få frem at spørsmålet uttrykker vantro, overraskelse eller en annen form for kraft, kan du bruke ett spørsmålstegn og ett utropstegn – men ikke misbruk dette virkemiddelet. Vil du ikke ha kake?!

Semikolon brukes også for å skille grupper ved opplisting: Putene lyser mot oss i spennende kombinasjoner av rødt, oransje og lilla; striper, ruter og blomster; silke, ull og lin.

Mange bruker konsekvent stor bokstav etter semikolon. Det er ikke riktig, og blir som alltid å bruke stor forbokstav etter komma.

  Forkortelser er en slik fallgruve. De aller fleste forkortelser bør man unngå når man skriver en artikkel. De egner seg best i lister, faktabokser eller på andre steder der man må være kort. Noen ganger slipper man imidlertid ikke unna, og da er det regler å følge. Forkortelser av enkeltord skal avsluttes med et punktum. Innbet. mva. må ha kommet inn før 15. jan. 2004.

  Noen av unntakene er:

• mål (g står for gram, km for kilometer, ts for teskje og l står for liter.)
• mynter (GBP er forkortelsen for britiske pund, og ti pund tilsvarer omtrent kr 130,–.)
• grunnstoffer og de fleste vitenskapelige tegn og forkortelser (det er ikke naturlig å bruke punktum etter hver forkortelse når man konstaterer at H2O koker ved 100ºC eller at E=mc2.)
• initialord (USA nedla veto i FNs sikkerhetsråd. NRK viste et program som omhandlet ledelsen i LO.)

Når flere ord samles i en forkortelse bruker man punktum mellom leddene i forkortelsen for å minske risikoen for misforståelser. Man må også ta hensyn til hva leseren vil kjenne igjen. M.a.o. vil f.eks. osv., pga., og moh. ikke behøve mer enn ett punktum hver, mens o.l., m.m., o.a. kan trenge flere. Den beste regelen er å bruke skjønn og følge vanlig praksis.

Hvis en setning avsluttes med en forkortelse skal det ikke være et ekstra punktum.

  Tre punktum blir brukt mye for tiden, og det grenser til misbruk. Først og fremst: Det skal være tre prikker, ikke fire eller åtte eller to. De tre prikkene kalles en ellipse, og ellipsen har to betydninger som begge signaliserer en form for forkortelse eller avkortning.

Den første bruken signaliserer nøling eller noe uavsluttet. Prikkene bidrar til at et ord eller en setning renner ut i tomhet. Det skal ikke være mellomrom før prikkene hvis prikkene erstatter bokstaver som mangler fra et ord, men det skal være mellomrom hvis det er ord som mangler fra en setning. Nei, men fy f…! Du kan da umulig mene at …?

Til den andre bruken settes prikkene i klammer. Det betyr at noe er tatt ut av den originale sammenhengen. Ja, vi elsker dette landet […] elsker, elsker det og tenker.

Misbruket er når forfatteren bruker tre prikker (eller mer) for å fremheve sin egen humor eller sine filosofiske betraktinger. Hvis det som er skrevet virkelig er morsomt eller vitner om forbløffende innsikt, så er ikke ellipsen nødvendig. I motsatt fall, når teksten hverken er spesielt morsom eller innsiktsfull …

Det viktigste er å bruke komma for å markere naturlige pauser i en tekst, og så å lese teksten høyt for seg selv senere. Da hører man hva som fungerer og hva som blir galt, og man kan ikke la så veldig mange feil passere.

Alle andre regler er veiledende.

I mange tilfeller kan kolon med fordel byttes ut med punktum eller komma.

Man bruker nesten alltid bindestrek når man lager sammensatte ord med ikke-. Det er, som alltid, noen unntak. Hvis du er i tvil bør du slå opp i en ordbok. Jeg er ikke-røyker.

Bindestrek brukes dessuten når man lister opp deler av ord. Kirke- og Undervisningsdepartementet gjennomfører en omfattende reform av barne- og ungdomskolen. Reformen vil påvirke alle norske skolegutter og -jenter.

Det skal være bindestrek, ikke apostrof, når man bøyer spesielle substantiver, egennavn og lignende. Se eksempler for apostrof.

Når det gjelder tegnsetting i kombinasjon med anførselstegn kommer det an på om tegnet hører til det som står i anførselstegn (Han ropte “Stopp!”) eller om det hører til hele setningen (Hvorfor heter det egentlig “gåseøyne”?).

Hvis setningen fortsetter etter at et sitat slutter må man ha et komma etter det avsluttende anførselstegnet. “Jeg skjønner ingenting”, sa han. (Tidligere skulle dette kommaet stå innenfor sitattegnene, og det kunne man også lese i denne artikkelen. Det så nok bedre ut, men var ikke like logisk. Nå er imidlertid reglene, og endelig denne artikkelen, endret.)

Hvis det er behov for å bruke anførselstegn innenfor anførselstegn, så bruker man doble ytterst, så enkle (og doble tredje gang, enkle fjerde gang, og så videre). “Han hadde ropt ut: ‘jeg vil skrive “Vokt Dem for hunden” på et skilt’”, fortalte hun.

Hvis anførselstegnene omslutter tekst som går over flere avsnitt, må hvert avsnitt begynne med anførselstegn, mens kun det siste avsnittet i sitatet avsluttes med anførselstegn.

“Nesten hvert eneste avsnitt i Heart of Darkness begynner med anførselstegn,” forklarte kritikeren, “for historien gjengis som direkte tale fra en gammel sjømann til sine kolleger. Forfatteren later som om han gjengir sjømannens historie slik den ble fortalt ham.

“Filmen ‘Apokalypse Nå!’ er basert på den boken, men i filmen er historien fortalt gjennom hovedpersonen uten at publikum får inntrykk av at den går gjennom noe mellomledd.”

På Typografi.org har typograf Torbjørn Eng skrevet overbevisende om hvorfor man bør bruke «gåseøyne», doble haker, i stedet for “anførselstegnene” som er brukt i resten av denne artikkelen: Les Sitattegn, anførselstegn, gåseøyne, hermetegn – hodepine i norsk typografi her.