De fleste føler seg trygg på forskjellen mellom komma og spørsmålstegn. «Men hvilket av dem skal brukes etter dette spørsmålet?» spør noen. I redaksjonen til Harstad Tidende vekket spørsmålet uforholdsmessig stort engasjement.

Det er få ting som er så forvirrende i norsk grammatikk som reglene for når man skal bruke komma og når man skal la være. Som svar på et spørsmål om hvorvidt man kan bruke komma foran og, gir Riksmålsforbundet oss en rask oversikt over noen av de viktigste reglene.

Hvem er disse garpene med egen genitiv? Og hvis feil er det hvis du blir irettesatt for å bruke hvis i stedet for hvem sin? Riksmålsforbundets svar er en genitivsguide for viderekomne.

Hva er forskjellen på et spørsmål og ett spørsmål, eller et svar og ett svar? Riksmålsforbundets eksperter har et svar. (Hint: Det ene er et tall eller ett tall.)

Hvordan er det med store og små forbokstaver i egennavn? Hvor mange store forbokstaver skal det for eksempel være i et stedsnavn som De forente arabiske emiraterD? Og, ikke minst, hva kaller man en person fra Madagaskar?

Journalisten I.J. er usikker på om det lar seg gjøre å bruke a-endelser uten å bruke ei. For eksempel en klokke–klokka. Også E.I. er litt kjønnsforvirret. Men begge får svar fra Riksmålsforbundet.

W.B. mener at _forlover_, så vel som _fornem_, skal uttales med trykk på første stavelse. Det kan virke som om hun er ganske alene om det, men tar hun nødvendigvis feil av den grunn?

R.W. er litt forvirret over når man skal bruke forstavelsen in-, som i _influere_, og når det er riktig å begynne et ord med inn-, som _innflytelse_. Riksmålsforbundet gjør sitt beste for å hjelpe.

I.B.S. stusser på en formulering i et dikt, og ender med å spørre Riksmålsforbundet. Svaret han får i denne utgaven av Språkspalten handler like mye om bygningsteknikk som om språk.

G.J.G.B. lurer på om man kan skrive «til lykke» i ett ord. Riksmålsforbundet svarer i denne utgaven av Språkspalten, og kommer også inn på spørmål om særskrivning.