Egennavn får stadig oftere skrivemåter som bryter med norsk rettskrivning.

Svært mange merkenavn – særlig i løpet av de siste årene – har fått en egen skrivemåte som er i strid med vanlige regler, men styrker merkevaren. Logoen skinner gjennom i måten ordet skrives på: iPod. DnB NOR. ;libris. Hva gjør man med sånt?

Det er flere varianter av slike logoord.

Mer eller mindre gjennomtenkt

Noen oppstår rett og slett som resultat av en orddelingsfeil som blir oppdaget for sent. For eksempel er det ikke uvanlig at han som grunnlegger Konsulent Forum AS begynner å omtale seg som KonsulentForum når feilen blir oppdaget. Det er vanlig, lett å gjennomskue og sjelden spesielt vellykket i det lange løp.

De større aktørene legger gjerne litt mer tanke og tradisjon bak bruken av store og små bokstaver.

For Apples serie med iProdukter – fra iMac, via iLife-serien med programvare, til iPod og iPhone – er navnet og skrivemåten nærmest en fortsettelse av den enkle, lett gjenkjennelige designen på produktet.

DnBs skrivemåte, som er blant dem som har trengt dypest inn i nordmenns ryggmarg, henger igjen fra DnCs tid, mens NOR har stått med store bokstaver siden det het ABC Bank. Det gjør det ikke mer riktig av den grunn, men det er liten tvil om at det er tilsiktet.

Det er heller ikke mye tvil om at det er tilsiktet når det dukker opp vilkårlig tegnsetting i navnet til bokhandlerkjeden ;libris, Dagbladets :sterke meninger, jentebladet [mag], kredittkortet re:member og utallige andre. Det skinner gjennom at designerne har håpet å konstruere en skrivemåte som er unik for produktet.

Feil

Uansett hvordan markedsførerne ønsker at vi skal skrive navnet på varene deres, så er det ikke riktig å gjøre det som over. Det finnes tross alt regler for hvordan man skal skrive egennavn på norsk.

I all hovedsak nøyer det seg med én stor bokstav i et navn, og den skal komme først. For den imaginære gründeren med orddelingsfeilen vil det riktige altså være å skrive Konsulentforum eller Konsulent forum. Forkortelsen for aksjeselskap kan han velge om han vil skrive med store eller små bokstaver, men …

Når man bruker en forkortelse av navnet, og man leser hver bokstav for seg, som i DnBs tilfelle, er det vanligst å bruke bare store bokstaver. Det bør derfor være DNB, sånn det også er USA, EØS og PLO. Hvis du derimot leser forkortelsen som et eget ord, bruker du bare stor forbokstav, som i Nato, Unesco og Nokas.

(Strengt tatt anser Språkrådet det som valgfritt om man vil stor forbokstav eller bare store bokstaver i begge disse tilfellene – de har ingen innvendinger mot Eøs eller NATO – men regelen som er brukt her er både utbredt, logisk og lesevennlig.)

Fartsdempere

Selv om vi vet hva som er riktig og hva som er feil, så er det en ting som kompliserer det hele: markedsførere som er for flinke i jobben sin.

Bildene av logoordene er nemlig blitt så innarbeidet at det letter lesingen betraktelig å gi etter for reklamemakernes skrivemåter. Hjernen leser og forstår DnB raskere enn DNB, og korrekt skrivemåte av navnene Imac, Ilife og Ipod ville fungere som en fartsdemper på lesingen. Og det vil vi gjerne unngå.

Hver gang du bruker logoordene gir du bedriften bak navnet et lite bonuspoeng i spillet om forbrukerne. Spørsmålet er: Plager det deg?

På noen måter er Kunnskapsforlagets Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner det klart beste alternativet. Andre ganger er Tanums store rettskrivningsordbok et bedre valg

Norsk ordbok er Skriftlig.nos favoritt. Den inneholder 81 000 oppslagsord, og gir opplysninger om skrivemåte, uttale, ordklasse og bøyning, så vel som betydning, synonymer, bruk og opprinnelse. Med andre ord gjør den alt en god ordbok skal.

Det eneste som kan være et problem er at 81 000 oppslagsord ikke er så mye, sammenlignet med at Tanums store inneholder 300 000.

Hvis du bare skal ha én ordbok til daglig bruk, spiller det nok liten rolle hvilken bok du kjøper. Men ettersom Tanums koster en hundrelapp mindre og inneholder flere ord, så vil den nok være det beste kjøpet.

For avanserte brukere, som skriver mye og som får jobben til å betale, foreslår vi like godt at du kjøper begge to. Legg Norsk ordbok på skrivebordet, og sett Tanums variant i bokhyllen, til bruk når du må foreta dypdykk eller når en kollega spør om du har en ordbok til utlån.

Grunnen til det er at Norsk ordbok omfatter riksmål og moderat bokmål, men ekskluderer de mest radikale formene av bokmål – deriblant ruinene etter samnorsk, og andre kamper det mest offisielle Språk-Norge har gitt opp.

Ordene som mangler fra Norsk ordbok er ord du neppe bruker ofte, og mange valgmuligheter er uansett ikke alltid et pluss når du skal skrive godt, naturlig og konsekvent norsk.

Hvis du bekymrer deg for at 81.000 ord er for lite, bør du kaste et blikk på artikkelen Hvor mange ord har vi, der det blant annet anslås at Ibsen klarte seg med 20.000 ord i forfatterskapet sitt.

Norsk Ordbok er redigert av riksmålsguru Tor Guttu, og et knippe illustratører har bidratt med 1000 enkle, men presise og hjelpsomme illustrasjoner. Den er revidert etter vedtakene fra Språkrådet i 2005.

Boken har en nær slektning i Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok, men kun et snev av fetisjisme vil rettferdiggjøre de ekstra hundrelappene den koster.

En litt fjernere slektning er Norsk riksmålsordbok, i seks bind med 220 000 ord, men du skal ha mer enn bare et snev av fetisjisme for å punge ut med mellom 2000 og 3000 kroner for en ordbok i Internetts tidsalder.

Kjøp bøkene hos Bokkilden:
(Medlemmer av Riksmålsforbundet får rabatt om de kjøper Norsk ordbok av forbundet.)