I omtrent femti år var verken riktig stavemåte, mens hverken var skjøvet ut i kulda. Ettersom brukerne selv aldri ble skikkelig overbevist, ble imidlertid hverken gjeninnført i det norske språk i det nye årtusenet – like riktig som verken, bare penere.

Så lenge folk bruker hvor, hvis og hvem uten å bli forvirret, er det nok heller ikke for mye forlangt at de bør klare å lese og skrive hverken. Verken kan vi spare til de gangene vi må beskrive væsken som siver ut av betente sår.