hverken eller verken

Av tirsdag, 6. februar, 2007 16 Permalink

I omtrent femti år var verken riktig stavemåte, mens hverken var skjøvet ut i kulda. Ettersom brukerne selv aldri ble skikkelig overbevist, ble imidlertid hverken gjeninnført i det norske språk i det nye årtusenet – like riktig som verken, bare penere.

Så lenge folk bruker hvor, hvis og hvem uten å bli forvirret, er det nok heller ikke for mye forlangt at de bør klare å lese og skrive hverken. Verken kan vi spare til de gangene vi må beskrive væsken som siver ut av betente sår.

Christian K. Nordtømme

Christian er grunnlegger av Skriftlig.no og markedsføringsbyrået Next Page International. Han er utdannet journalist og har skrevet både frilans, fast hos Aller-gruppen, og som tekstforfatter og konsulent for reklamebyrået Papaya.

Skriv for resultater

Du har alltid et mål når du skriver – om du skriver festtaler, pristilbud eller jobbsøknader.

La oss hjelpe deg å nå målet. Fyll inn navn og epostadresse under, så sender vi deg gode, anvendelige råd for hvordan du oppnår bedre resultater med det du skriver.

  • aDSADSDD

    De andre ordene er spørreord….

  • http://www.skriftlig.no Christian Nordtømme

    «Hvis» er vel som regel en konjunksjon, i likhet med «Hverken» (og er vel bare et spørreord når det brukes som pronomen)?

  • herbjornodnung

    Hvorfor må språkforderverne alltid vinne?
    De har fått fjernet h'en i hveps og hvalp, med resultat noen stygge ordbastarder som, hadde jeg nær sagt, ikke ligner grisen, men det er jo nettopp hva de gjør!
    Saken er den at når mange nok skriver et ord feil (som verken uten h), må «de vise» hjelpe til, slik at det blir færre feil å rette i skolestilene (eller hva det heter nå til dags).
    For ikke å bli misforstått, sier jeg det på engelsk:
    GOOD GRIEF.

  • kj314

    De hvinner jo ikke alltid heller, selv om de hvise alltid hvet bedre så klart.

  • kj314

    De hvinner jo ikke alltid heller, selv om de hvise alltid hvet bedre så klart.

  • Anonym

    Oj, kj314, den var virkelig god!!!!
    Dette ikke minst siden du kjenner verken verken i armen eller hodet. Ser det ikke flott ut???
    Jeg gremmes.

  • Internøtt

    Ser flott ut? Det er jo en høyst subjektiv og lite brukbar standard å utforme et språk etter. Det er jo ingen som «vinner», men språket er i stadig endring, og stadig fortere. Lesing og skriving er «demokratisert» – og jo flere som bruker det, og jo mer det brukes, jo fortere endres det. Det er ikke lenger språket som læres bort på skolen som er normdannende, så ikke skyld på lærere som ikke vil skrive med rødt. Det er aviser, nettmedier, blogger, kommentarfelt, tv og radio, der folk leser og skriver i stort omfang. Vi sender hundrevis av eposter, uformelle og formelle – språket i disse er heldigvis et helt annet enn det min far brukte til å skrive rundskriv på sin jobb. I stor grad vil også skriveteknologi styre – tekniske begrensninger i SMS og Twitter, det at å få frem en stor bokstav krever minst ett ekstra tastetrykk, at Word ikke vil godta norske sammensatte ord. Endringene vil alltid gå i retning av forenklinger som er hensiktsmessige. Dersom de ikke er hensiktsmessige vil de ikke bli stående. Man kan for eksempel se at noen til og med dropper punktum og komma når de uttrykker seg på nettet. Det vil åpenbart ikke holde, fordi språket blir komplett umulig å forstå. Hverken eller verken er ikke i samme kategori. Store bokstaver derimot, kan vi nok godt tenkes å måtte klare oss uten om noen år.
    Det oppleves som rasering av språket, men i realiteten blir det rikere, mer plastisk og enklere å bruke for flere. Husk at det språket du bruker er et helt annet enn faren din brukte. Du kan i større grad velge selv hva slags språk du vil bruke, og hvordan du vil uttrykke deg. Du har et my større register å spille på! Min konklusjon for meg selv er at jeg vil bruke lite energi på å slåss med vindmøllene, og heller bruke språket slik jeg synes det passer best. Go with the flow, som vi sier på nynorsk.

  • http://www.skriftlig.no Christian K. Nordtømme

    Hei, Internøtt. 

    Jeg er enig med deg i at demokratiseringen av språket for det meste er bra. Jeg er imidlertid ikke enig i at det folk flest skriver blir riktig bare de gjør det ofte nok. (Argumentet ditt tatt til ytterste konsekvens og satt litt på spissen.) De færreste har evne og vilje til å vurdere hva som er godt språk, i den forstand at det er lett forståelig og egnet for å unngå misforståelser. Men hvis ikke språket er enkelt å forstå er det ubrukelig. Hensynet til den som skriver og hensynet til den som leser kommer ofte i små konflikter som dette.

    Jeg tror heller ikke endringene alltid vil gå i retning av forenklinger; det krever mye øvelse og klare tanker å formulere seg enkelt, og det kommer ikke naturlig for de fleste.

    Derfor tror og håper jeg at språket er som resten av samfunnet, der de med størst interesse og mest kompetanse, ikke tilfeldige brukere, former fremtiden.

    Når det er sagt, synes jeg diskusjoner om hvorvidt man skal bruke hverken eller verken er flisespikkeri. Det er noe man kanskje bør ha en mening om hvis man bryr seg om språket, men det ikke verdt å buke mye energi på å krangle om det.

    Å bruke språket slik du selv synes det passer best er uansett en god – og passe subjektiv – filosofi. Da kan man i hvert fall rettferdiggjøre valgene sine, uansett om de er «riktige» eller ikke.

  • Internøtt

    Jeg er ganske sikker på at utviklingen i språket, som i de fleste andre bestanddeler i samfunnet, følger en slags tyngdelov. Enten er det vekten av de store mengder, eller så er det noen «tunge» aktører som trekker utviklingen i retning av et enklere og mer brukervennlig språk. Det betyr slett ikke at det er tilfeldig – ekte demokratiske prosesser er nettopp ikke det. Utviklingen av språket vil også påvirkes av offentlige instanser og regler, disse gir rammer og visse begresninger for utviklingen. Dette verktøyet må imidlertid utvikles for å fungere etter hensikten og ikke bli utdatert slik at det mister sin funksjon, og den endringen denne utviklingen medfører faller mange tungt for brystet. Det som er utvikling i noens øyne er rasering i andres. Sånn vil det alltid være.

    • http://www.facebook.com/Hallvbertsen Hallvard Berge Pedersen

       Det her ble skikkelig tung lesing. Hva med å bruke avsnitt?

  • http://www.skriftlig.no Christian K. Nordtømme

    Ja, all utvikling følger en slags tyngdelov, og det er nok ganske fånyttes å forsøke å kjempe mot den. Det betyr ikke at man simpelthen skal gi etter. 

    Demokratiet er ikke forbeholdt radikalere som brenner for endring, eller liberalister som vil åpne for fri bruk, men tilhører også de konservative, som vil kjempe for å beholde det vante. Alle kan bidra til å styre utviklingen (men har selvsagt ulike forutsetninger).Det er heller ikke slik at de konservative nødvendigvis kjemper i motbakke. Hverken–verken (og det at H-en fikk komme inn i varmen igjen etter et halvt århundre) er et godt eksempel på at demokratiet fungerer i begge (alle) retninger – til tross for offentlige instanser (som i Norge har et ganske tvilsomt rulleblad når det gjelder å sette rammer for språkutviklingen).

    Jeg blir selv stadig mindre konservativ selv. Jeg tror skriveregler først og fremst er retningslinjer for dem som føler de trenger det, mens mestere gjør som de vil. Derfor er jeg glad for at det er noen som holder igjen utviklingen, også, og kjemper for litt strammere retningslinjer.

    • http://www.facebook.com/Hallvbertsen Hallvard Berge Pedersen

       Selv tror jeg at det å få bort sidemål i Norge, vil være en suksess med tanke på rettskriving. Hvis man i tillegg fikk fjernet loven om at offentlige dokumenter skal besvares på samme målform, så er man i mål.

      Da ville vi – forhåpentligvis – fått færre skrivefeil av typen; stor bokstav, enkel/dobbel konsonant og diverse orddelings- og særskrivingsfeil.

      • http://www.skriftlig.no Christian K. Nordtømme

        Det er selvsagt mulig, men virker både usannsynlig og urettferdig. Jeg kan ikke se at noen av feilene du nevner har noe åpenbart opphav i én av målformene, for deretter å ha smittet over.

        Jeg tror tvert imot at sidemålsundervisning kan hjelpe oss å forstå sammenhenger i språk (så vel som historie, geografi og kultur). Det kan være veldig nyttig å få mulighet til å lære et nytt språk der man allerede forstår hele vokabularet.

        Det er uansett en digresjon: Da jeg skrev at skriveregler først og fremst er for dem som føler de trenger dem, var det underforstått at man da må bruke reglene på seg selv, som et hjelpemiddel til å skrive bedre, og ikke som en unnskyldning til å opptre respektløst eller arrogant. (Jeg har nok selv vært en stor synder på det punktet, som mye av innholdet på disse sidene vitner om.)

  • http://www.facebook.com/djibrilliant Jon Edward Ferner Diesen

    Syns vi kan bruke «verket» om væsken som siver ut av betente sår, og heller bruke verken som vi alltid har gjort.

    • http://www.skriftlig.no Christian K. Nordtømme

      Det må du gjerne gjøre for min del.

      Men jeg anbefaler at du alltid er klar over når, hvorfor og hvordan du bryter reglene, slik at du kan forsvare bruken. Derfor vil jeg påpeke at verk som siver ut av sår tradisjonelt sett er hankjønn, mens verk av typen kraftverk er intetkjønn.
      (Se http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=verk)

      Dessuten er det greit å være klar over at du ikke inkluderer alle når du sier «som vi alltid har gjort». Det er mange som alltid har skrevet hverken med h.

      • http://www.facebook.com/djibrilliant Jon Edward Ferner Diesen

        du kan slå opp ordet «overdrivelse»