allikevel – likevel

Av mandag, 8. januar, 2007 3 Permalink

Det litt amputerte likevel er som regel bedre enn fullversjonen. Allikevel virker ofte enten barnslig eller anstrengt og gammeldags, avhengig av språket det er omgitt av.

Christian K. Nordtømme

Christian er grunnlegger av Skriftlig.no og markedsføringsbyrået Next Page International. Han er utdannet journalist og har skrevet både frilans, fast hos Aller-gruppen, og som tekstforfatter og konsulent for reklamebyrået Papaya.
  • Student @ Elvebakken

    Sååååå enig! :D

  • Arnt christian

    Språkfølelse er et fascinerende fenomen. Det som slår meg med betraktningen her er hvordan et ord kan både virke barnslig og gammeldags. Jeg synes ikke det er riktig å si seg uenig i folks følelser, på et vis er språkfølelse udiskutabelt. På den annen side er språk nødvendigvis noe som oppstår mellom mennesker. Språket er jordstengelaktig (eller om jeg bare snakker til meg selv, som når jeg hevder noe slikt, vil språket ‘jeg’ skaper trolig dø hen). Jeg prøver å fornemme grunnlaget for påstandene om likevel og allikevel. Jeg føler ikke umiddelbart det samme som Herr Nordtømme. Det vil si jeg også fornemmer ‘likevel’, moderne; men er det nødvendigvis implisitt at ‘allikevel’ dermed blir gammeldags? Kanskje blir det så i sammenligningen; hvis jeg måtte sette et kryss for enten eller. Dog tolker jeg en slik tenkning det som en udødvendig binarisme, og blir skeptisk. Er det ikke her snakk om hva herr Nordtømme foretrekker, og følgelig argumenterer for, mer enn at det er et spørsmål om språkfølelse? Jeg vet ikke hvorfor jeg på min side foretrekker ‘allikevel’. Jeg tror det har med at jeg over lengre tid, synes språket lider av tidspress. Informasjonshastigheten, SMS-kommunikasjon, chatting (som på norsk heter?) og så videre amputerer språket; og jeg føler meg gammeldags som prøver bremse, det er anstrengende og likevel føler jeg meg litt barnslig i min insistering. Nja… Jeg synes man ikke burde være konsekvent når det gjelder allikevel og likevel. Jeg vil minne om at Henrik Ibsen i samme stykker (også samme karakterer, mener jeg) bruker både ‘nu’ og ‘nå’. Det virker ikke ubevisst eller tilfeldig. Når jeg vil gi meningen ‘likevel’ mer perspektiv i setningen blir det mer trykk om jeg skriver ‘allikevel’. Det er viktig ikke å bli enig med seg sjøl i alle ting, tror jeg.

    • http://www.skriftlig.no Christian K. Nordtømme

      Hei, Arnt Christian.

      Vi to er åpenbart ikke enig om mye.

      Jeg synes følelser er det eneste det er fornuftig å være uenig i. Det virker bortkastet å være uenig om fakta. Jeg setter det å bli enig med seg selv i alle ting som noe av det viktigste i livet. Uten integritet er det nærmest umulig å ha et sunt forhold til seg selv og andre. Og jeg synes du «misbruker» språket i minst like stor grad som dem du anklager for å amputere det. Du kompliserer mer enn de forenkler.

      Jeg unner imidlertid alle å skrive som de vil, og det har jeg kanskje ikke vært flink nok til å formidle. Hensikten med rådene mine er riktignok å hjelpe folk å skrive bedre. Med det mener jeg imidlertid ikke at de skal skrive mer «korrekt», men at de skal oppnå mer av det de ønsker å oppnå når de skriver.

      Om jeg lykkes eller ikke får være opp til hver enkelt å avgjøre.