Vi har en liten diskusjon her om stor og liten bokstav etter egennavn/geografiske navn? Skal det være stor eller liten forbokstav i andre ordet i disse tilfellene: Hedmark fylkeskommune, Røros kirke, Røros kommune og Røros historielag?
U. N.

Svar

Det skal være liten forbokstav, slik du skriver. Skriveregler sier: «Egennavn som består av mer enn ett ledd, har i regelen stor forbokstav bare i det første ordet.»

Hit hører mange navn med artikkel, blant andre: Den europeiske union, Det britiske samveldet. Dessuten: Folkets hus, Sentrum kino, Statens pensjonskasse, Statistisk sentralbyrå, Norsk språkråd.

Når det første ordet i et flerleddet navn selv er et egennavn, har også neste ord ofte vært skrevet med stor bokstav: Norges Bank, Norges Statsbaner, Oslo Sporveier, Bergen Bank. Men også her bør hovedregelen følges, blant andre: Norges idrettshøgskole, Bindal lensmannskontor, Huk aveny.

Du finner flere detaljer i Finn-Erik Vinjes ??Skriveregler??

* Kjøp den hos Bokkilden

Gass, gass, gass

Jeg har mang en sen kveld diskutert (og foreslått) forskjellige former som skal benevne folk fra Madagaskar. Spørsmalet mitt er enkelt og greit, hva er riktig? En madagaskar? Madagaskaner? Madagakaneser? Madagar? Madagaskanitt?
_J.L._

h4. Svar

Tidligere var hovedsakelig bare én form i bruk: _gasser_. Og som adjektiv, _gassisk_. Men også _madagasser_ står i Norsk Riksmålsordbok, om enn med henvisning til _gasser, så også den formen eksisterte da bokstaven M av ordboken ble redigert, i 1940-årene.

Senere er _madagasser_ kommet mer i bruk, og i dag regnes begge som korrekte. Antagelig vil _madagasser_ med tiden overta helt.

Det kan tenkes at det oppstår en betydningsnyanse mellom _gasser_ i betydningen «innfødt på Madagaskar» og _madagasser som betegnelse for «innbygger av Madagaskar uansett etnisk bakgrunn». En slik betydningsutvikling er i alle fall naturlig i land med stor innvandring eller hvor grenser flyttes eller nyopprettes, som på Balkan.