Forstavelsen for-, for f…
18.08.2008 | Av Christian K. Nordtømme | Kategori: SpråkspaltenJeg er havnet i en diskusjon angående ordet forlover _(i forbindelse med et bryllup). Personlig mener jeg at det uttales med trykk på første stavelse, ikke siste. Det samme med ordet_ fornem. _Er jeg helt på bærtur eller …?_
_W.B._
_(sekr.) X skole_
På bærtur er du ikke. Tvert om. Du er – det er nå min teori, om jeg må være så fri – en av de herlige sekretærer som skolene skulle hatt mange flere av, sekretærer som interesserer seg for det korrekte språk og som ikke viker tilbake for å holde yngre lærere i språkørene når det er på sin plass.
Ordet _forlover_ er dannet av substantivet _forløfte_ (egentlig «løfte som gis på forhånd»). En _forlover_ er da en som avgir et løfte eller en erklæring på forhånd. Enten er det en kausjonist eller – som i ditt tilfelle – en som for bryllupet erklærer at en ekteskapskandidat tilfredsstiller de fornødne krav.
Selvsagt blander folk uttalen sammen med uttalen av verbet _forlove_. Det er ikke det minste rart, med den tanke på de titusener av substantiver på _-er_ som er dannet av verb – _nomina agentis_ kalles de. Men i realiteten har ordet med bryllupet og ikke med forlovelsen å gjøre.
Det kan for så vidt være huskeregel nok, men i tillegg kan du ha følgende som rettesnorer:
# Når _for-_ betyr _forhands-_, har det trykk, som i _forprøve_, _forvarsel_, og flere)
# Når _for-_ kommer av det tyske _vor-_, har det som regel trykk, men når det kommer av det tyske _ver-, har det som regel ikke trykk.
Dermed har jeg svart på spørsmål nummer to. Ordet heter _vornehm_ på tysk. At noen uttaler _fornem_ med trykk på annen stavelse, kan komme av at man stimuleres rytmisk til det i uttrykket _fin og fornem, eller det kan være at man rett og slett synes det lyder finere – mere fornemt.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
