Fordelingen av forstavelsene _in-_ og _inn-_ følger et visst mønster, men dette er et mønster som etter hvert har fått en del huller.

I eldre norsk var det som regel slik at _inn-_ ble brukt når forstavelsen var trykksterk, og _in-_ når den var trykksvak, jevnfør: _inntekt_, men _interessant_.

Slik er det til en viss grad også i dag, men det finnes langt flere ord enn før der _in-_ er trykksterk, for eksempel: _indiskret_, _induktiv_, _ineffektiv_, _inhabil_, _inhuman_.

Boken ??Språkvett?? forklarer dette med at man dels kjenner igjen etterleddet som et eget ord, som i tilfellene _diskret_, _effektiv_, _habil_ og _human_, dels at man kjenner det med en annen forstavelse enn _in-_, som med _deduktiv_.

Ordets opphav spiller også en rolle, men den fullstendige forklaring til hvorfor noen ord skrives med _in-_, andre med _inn-_ finnes heller ikke her.

Når hele ordet, eller bare forstavelsen, har latinsk opprinnelse, skal det som oftest være _in-_, som i _influere_ og _installasjon_. I ??Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner?? ser vi at _influere_ kommer av latin _in-_ «i, inn på, til, mot» og latin _fluere_ «flyte, stromme».

_Installasjon_ (en avledet form av ordet _installere_) kommer av latin _in-_ og _stallum_ «korstol», egentlig et germansk ord (det samme ordet som _stall_).

_Innflytelse_, som egentlig betyr _innstrømning_, kommer imidlertid også fra latin, nærmere bestemt middelalderlatin _influxus_, _influentia_. Den latinske bakgrunnen (jevnfør _influere_) skulle kanskje få en til tro at også _innflytelse_ skulle ha vært skrevet med _in-_. Her skyldes nok imidlertid stavemåten at forstavelsen er trykksterk.