Gjennom 2007 fikk vi høre masse om framtidens bok, e-boken. Digitalisering av litteraturen, faglig så vel som skjønnlitterær, skulle ut på nett. Noen ser på dette som den uunngåelige framtiden, mens andre tror dette er slutten på litteraturen.

Boken og litteraturen har gjennom årenes løp vært hatt varierende popularitet og tilgjengelighet. En tid var boken kun for de lærde og geistlige. Så ble den gjennom årene mer og mer tilgjengelig for allmuen. De siste årene har bokens popularitet økt etter noen år med nedgang. Men kan boken konkurrere med dataspill og annet actionfylt tilbud hos framtidens lesere?

Hvis du går inn i et klasserom i dag vil du se noe ganske annet enn for bare noen år siden. Den oppvoksende slekt kjenner ikke en verden der de ikke er pålogget 24/7. De jobber stadig mer med PC og mindre med den tradisjonelle boken. Dog, alt med måte.

E-boken vil trolige være et debattert tema i 2008. Den vil sikkert være det ganske lenge. Men er dette bare styggedom? Svaret er nok nei. Med fare for at enkelte reaksjonære og konservative elementer vil ønske meg død.

E-boken vil, for å ta et billig og populært argument, spare miljøet. Når boken ”trykkes” digitalt vil ikke papir brukes. Avskoging er som viden kjent et av vår tids største miljøproblem. Samtidig vil e-boken kunne lette tilgjengeligheten, er du logget på kan du laste ned.

I dag foreligger det ikke et enormt tilbud til personer med eksempelvis nedsatt syn. Selv om lydboken har fått økt omsetningen er ikke dette det samme som å lese en bok. E-boken kan med letthet tilpasses brukeren, både med tanke på skriftstørrelse og oppløsning.

E-boken er nok kommet for å bli. Det samme gjelder den tradisjonelle papirboken. Fordelen med e-boken er at man nå kan skaffe seg alt, fra de eldste klassikere til små og ukjente forfattere som ville hatt problemer med å forsvare publikasjon på papir. E-boken kan bety en økt flora av litteratur.

Gisle Bangsund er tredjeårsstudent v/ Handelshøyskolen BI, der han også er journalist i studentavisen Inside.