Fem av de ti mestselgende romanene i Japan i 2007 var opprinnelig mobilromaner, i følge New York Times. Det vil si at de var skrevet på mobiltelefoner, som en serie sms-er, og distribuert via egne blogger. Romanene preges av korte setninger og det gjerrige språket som er typisk for tekstmeldinger. Det er derfor ikke overraskende at ekspertene mener mobilromanen kommer til å ødelegge litteraturen.

Det er selvsagt bare tull – mobiltelefoner blir stadig mer avanserte, og derfor også det vi gjør med dem – men man kan forstå hvor ekspertene får ideen fra. En av de nye suksessforfatterne, 21 år gamle Rin som New York Times forteller om, skrev sin roman i ledige stunder – for eksempel på bussen – i løpet av seks måneder. Hun hadde ikke engang fortalt moren sin om skrivingen, så det var mange som ble overrasket da hun fortalte at romanen hennes skulle gis ut.

– Moren min trodde det ikke før den kom ut og ble tilgjengelig i bokhandeler, sier hun.

Hvis noen fortsatt bekymrer seg om at mobilromanen skal ta over etter tradisjonell litteratur, så kan det være en trøst å vite at økonomien setter visse grenser. Flere av forfatterene bygget seg opp telefonregninger på mange tusen kroner i måneden, noe som nok setter en stopper for alle bortsett fra de mest ambisiøse.