punktum

Av onsdag, 22. november, 2006 0 Permalink

Punktum har mange bruksområder, og de fleste er godt kjent. Man bruker punktum i forbindelse med ordenstall (1 betyr én, mens 1. betyr første. 2 betyr to, og 2. betyr andre.) eller når man skal avslutte konstaterende setninger (noe denne boken er full av eksempler på). Riktig bruk av punktum byr dessverre også på mange fallgruver.

  Forkortelser er en slik fallgruve. De aller fleste forkortelser bør man unngå når man skriver en artikkel. De egner seg best i lister, faktabokser eller på andre steder der man må være kort. Noen ganger slipper man imidlertid ikke unna, og da er det regler å følge. Forkortelser av enkeltord skal avsluttes med et punktum. Innbet. mva. må ha kommet inn før 15. jan. 2004.

  Noen av unntakene er:

  • mål (g står for gram, km for kilometer, ts for teskje og l står for liter.)
  • mynter (GBP er forkortelsen for britiske pund, og ti pund tilsvarer omtrent kr 130,–.)
  • grunnstoffer og de fleste vitenskapelige tegn og forkortelser (det er ikke naturlig å bruke punktum etter hver forkortelse når man konstaterer at H2O koker ved 100ºC eller at E=mc2.)
  • initialord (USA nedla veto i FNs sikkerhetsråd. NRK viste et program som omhandlet ledelsen i LO.)

Når flere ord samles i en forkortelse bruker man punktum mellom leddene i forkortelsen for å minske risikoen for misforståelser. Man må også ta hensyn til hva leseren vil kjenne igjen. M.a.o. vil f.eks. osv., pga., og moh. ikke behøve mer enn ett punktum hver, mens o.l., m.m., o.a. kan trenge flere. Den beste regelen er å bruke skjønn og følge vanlig praksis.

Hvis en setning avsluttes med en forkortelse skal det ikke være et ekstra punktum.

  Tre punktum blir brukt mye for tiden, og det grenser til misbruk. Først og fremst: Det skal være tre prikker, ikke fire eller åtte eller to. De tre prikkene kalles en ellipse, og ellipsen har to betydninger som begge signaliserer en form for forkortelse eller avkortning.

Den første bruken signaliserer nøling eller noe uavsluttet. Prikkene bidrar til at et ord eller en setning renner ut i tomhet. Det skal ikke være mellomrom før prikkene hvis prikkene erstatter bokstaver som mangler fra et ord, men det skal være mellomrom hvis det er ord som mangler fra en setning. Nei, men fy f…! Du kan da umulig mene at …?

Til den andre bruken settes prikkene i klammer. Det betyr at noe er tatt ut av den originale sammenhengen. Ja, vi elsker dette landet […] elsker, elsker det og tenker.

Misbruket er når forfatteren bruker tre prikker (eller mer) for å fremheve sin egen humor eller sine filosofiske betraktinger. Hvis det som er skrevet virkelig er morsomt eller vitner om forbløffende innsikt, så er ikke ellipsen nødvendig. I motsatt fall, når teksten hverken er spesielt morsom eller innsiktsfull …

Christian K. Nordtømme

Christian er grunnlegger av Skriftlig.no og markedsføringsbyrået Next Page International. Han er utdannet journalist og har skrevet både frilans, fast hos Aller-gruppen, og som tekstforfatter og konsulent for reklamebyrået Papaya.